En ny kilde er lagt til i Kildeguiden. Denne gangen er det www.oldbaileonline.org som er en oversikt rettsaker og transkripsjoner fra straffesaker i London i perioden 1674 til 1913.

Gjennom tjenesten "Bokhylla" har Nasjonalbiblioteket som mål å digitalisere alt som er utgitt i Norge på 1900-tallet. For å få dette til betales det en sum per digitalisert side til Kopinor, som ivaretar rettigheshavernes interesser. Enkelte bøker har i senere tid blitt trukket fra "Bokhylla" av ulike grunner, men de aller fleste utgivelsene kan man i dag søke opp digitalt.

Du vet det kanskje ikke, men en av dine slektninger døde helt sikkert av Paralysis cordis. Når man leter gjennom kirkebøkene etter en slektnings dødfall får vi av og til oppgitt dødsårsaken. Desverre er ofte dødsårsaken som er oppgitt noe vi ikke bruker i dagligtale i dag og det kan være vanskelig å forstå hva de egentlige døde av.

Kjell Arne Brudvik har en imponerende slektsside hvor han blant annet bruker det nettbaserte slektsprogrammet TNG. Her har han i tillegg til informasjon samlet en del spennende materiell som gjør siden hans interessant også for de som ikke nødvendigvis finner slektninger i databasen hans. 

Oversikten over "Latineske ord og uttrykk på dødsårsaker" er en gullgruve for deg som klør deg selv i hodet og tenker "Jeg ser det står en dødsårsak i kirkeboka, men hva betyr den egentlig?". 

Hele 683 latinske ord og uttrykk er i skrivende stund samlet i oversikten som har sin opprinnelse i en oversikt fra Tomas Ahlbeck fra Sverige. Listen fra Ahlbeck finnes ikke lenger på nett, men Brudvik fikk lagret den før den forsvant og har i ettertid bygget på den slik at den i dag har blitt en enda større oversikt. 

Som følge av at listen har sin opprinnelse i sverige er de fleste dødsårsakene på latin kun oversatt til svensk, men heldigvis er svensk et språk de fleste nordmenn også behersker. 

Har du en slektning som ikke spiste nok grønnsaker kan det være at han eller hun døde av "Scorbutus" også bedre kjent somskjørbuk. Står det "Pneumonia" som dødsårsak var nok Lungebetennelse grunnen. 

For at du ikke skal glemme den, har vi også lagt en lenke til Brudviks oversikt i Kildeguiden.

Og dersom du lurer så er Paralysis cordis i dag bedre kjent som hjerteinfarkt.

Årets svenske slektsforskerdager går av stabelen 20.-21. august i Umeå. Dagene blir arrangert hvert eneste år på ulike plasser i Sverige, organisert av sveriges slektsforskerforbund. 

Slektsforskning er for mange jakten på en svunnen tid og interessen lokker gamle som unge, rutinerte som nybegynnere. Nysgjerrigheten til å vite mer om de generasjonene som har gått på denne kloden før oss er drivkraften for mange, om ikke alle?

Sveriges slektsforskerforbund opplever at interessen for slektsforskning i Sverige er større en noensinne. 

Temaet for årets slektsforskerdager i Sverige er "Fjällen, sokgarna, älvarna och människorna", et tema som like gjerne kunne vært på de norske slektsforskerdagene. 

Til dagene kommer blant annet Matthew Anderson fra USA, tidligere deltager i TV-programmet "Allt för Sverige". Skuespiller og TV-kjendis Pia johansson holder foredrag med tittelen "Är vi våra gener, eller är det för sent att ändra sig?"

De norske slektsforskerdagene arrangeres noe senere på året, 29. oktober.

Vi har alle de dagene hvor vi ikke kommer videre i slektsarbeidet, hvor forsvant han eller hun da vedkommende flyttet hjemmefra? Hvor og nå kan de ha giftet seg? Her er tre tips som kan hjelpe deg videre.

1. Fokuser på en type informasjon av gangen.
Du sitter kanskje på flere typer informasjon, både årstall, navn og steder. Hold fokuset på et spor av gangen og noter deg hvilke kilder du har lett gjennom - ingenting er mer irriterende enn å bruke dobbelt så mye tid fordi du har glemt hvilke kilder du har lett gjennom. 

Finner du annet av interesse, noter det ned og ta det en annen gang. 

Prøv å tenk kreativt rundt den informasjonen du har. Finner du ikke fødselsinformasjonen eller den er for utydelig skrevet? Prøv deg på innførselen til vedkommendes konfirmasjon, kan hende du finner et spor her eller navnet til faren tydeligere skrevet.

2. Nettet er mer enn Digitalarkivet
Prøv deg på flere baser, kanskje finner du personen hos Nasjonalbiblioteket som jobber med å digitalisere alt og indeksere (gjøre søkbart) dette materialet. Oppsøker du et bibliotek vil du også få tilgang til avisene som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, bøkene er tilgjengelig i hele Norge, nyere aviser får man kun se digitalt på norske bibliotek.

Slekt1 har også en stor oversikt over slekter som er omtalt i egne bøker og artikler, er ikke boka eller artikkelen digitalisert kan høyst sannsynligvis ditt lokale bibliotek skaffe den for deg.

DIS-Norge har en stor oversikt over Gravminner i Norge. Her kan du finne informasjonen som står skrevet på vedkommende gravstøtte, m.m. Og er du heldig har en representant for DIS-Norge også fotografert gravstøtten. Døde personen i utlandet kan BillionGraves være et lurt sted å sjekke ut. 

3. Besøk det lokale slektshistorielaget.
Her finner du mange slekts-interesserte på samme sted, mange med veldig god kunnskap om det området din slektning bodde i. Kan hende de kjenner noen etterkommere?

Illustrasjonsbilde: Jacklee

Digitalt museum har som formål å gjøre de forskjellige museers samlinger lett tilgjengelig for publikum. Pga. plassmangel har store deler av disse samlingene tidligere dessverre bare eksistert i museenes arkiver, ute av rekkevidde for mulige interesserte.

Nå har KulturIT og Norsk Kulturråd utviklet dette nettstedet som stadig er under utvikling og kan kanskje også være et verktøy for deg?

Karl Petter Opsahl og Kjell Henning Paulsen er ivrige slektsforskere på hobbybasis. Nå starter de Løten Slektshistorielag.

– Det er rett og slett fryktelig artig og lærerikt, sier Opsahl, som sjøl har klart å spore slekta si tilbake til 1600-tallet. To slektstreff har han også fått i stand som følge av hobbyen, som han har holdt på med i over 30 år.

Historielagene har gått sammen og dannet «Historiske Haldenbilder», som skal etablere dugnadsgrupper for å skanne inn gamle HA-bilder.

«Historiske Haldenbilder» håper å få nok frivillige til å stille opp på dugnad på enten på dag- eller kveldstid. Det vil bli gitt opplæring til jobben med bilder og tekst.

Berg Sparebank og Sparebankstiftelsen sammen med SpareBank 1 Østfold-Akershus har sponset prosjektet med 125.000 kroner hver.

1 October 2016:In Search of Your Irish Ancestors with Michael Brophy The webinar begins with the central event in the history of Irish genealogy — the destruction of the Public Records Office in Dublin on 30 June 1922. The unique challenges and realistic expectations for Irish ancestral research will be discussed.

Fakta Greta Garbo Skådespelerskan Greta Garbo (1905–1990) föddes i Stockholm som Greta Gustafsson som dotter till Karl Alfred Gustafsson (född i Frinnaryd, Aneby) och Anna Lovisa Johansson (född i Lillsjödal, Högsby). Greta Garbo hade två syskon: Sven och Alva. Greta växte upp på Söder i Stockholm där hon redan som 14-åring började arbeta vid Ekengrens frisörsalong. Hon arbetade senare som butiksbiträde på hattavdelningen på varuhuset PUB.

Tio inspelningar finns att beskåda på urplay.se och det mest populära och delade avsnittet är föreläsningen där Peter Sjölund berättar om hur man släktforskar med DNA och vad som händer efter själva DNA-testet. Alla tio föreläsningarna innehåller god information för den som släktforskar. Längden på föreläsningarna varierar på mellan 30 och 45 minuter. Förutom Peter Sjölunds lektion i DNA går det att titta på följande föredrag:

When you work for an Irish American publication, there are a few figures you have committed to memory: The global Irish diaspora is 70 million worldwide; the population of Ireland is 4.5 million; there are 36.9 million Americans of Irish descent.

Those were the numbers to know when I first started writing for IrishCentral’s sister publication Irish America magazine back in 2010. Since then, the global Irish diaspora (which is, granted, a more abstract approximation) has stayed the same, and the population of Ireland has increased to 4.76 million.

Names in the popular database of Irish census records dating from 1901 and 1911 were mistranscribed by a Canadian archival and library institute, claims the London Times.

The Library and Archives of Canada (LAC) was contacted by the National Archives of Ireland in 2006 and asked to undertake the mammoth task of digitizing the information and data from the first two Irish censuses to be taken at the start of the 20th century, a massive genealogy resource for interested parties worldwide who wish to explore their family’s roots in Ireland.

Har du Gostaff Erikson, eller som han är mer känd som, Gustav Vasa i ditt släktträd? Då är du inte ensam. Idag är det tiotusentals människor i Sverige som är släkt med vår landsfader. De första så kallade icke-kungliga ättlingarna uppstod då Vasasönernas frillodöttrar vigdes med de svenska adelsmännen och fick barn. Här kommer nu en recension om Herman Lindqvists 60:e bok – De vilda Vasarna, skriven ur ett Småländskt perspektiv.

Hans-Peter Stülten var den lyckligt lottade vinnaren av en Ipad Mini 2 som MyHeritage lottade ut vid släktforskardagarna i Umeå 20-21 Augusti 2016. Här kan ni läsa mer om  Hans-Peter.

Hans-Peter Stülten är namnet, född i Köpenhamn 1943 och bor sedan 1979 i Sverige. Jag forskar företrädesvis på min svenska släkt, min morfar var svensk och i mindre grad på min danska släkt.