En ny kilde er lagt til i Kildeguiden. Denne gangen er det www.oldbaileonline.org som er en oversikt rettsaker og transkripsjoner fra straffesaker i London i perioden 1674 til 1913.

Les mer …

Gjennom tjenesten "Bokhylla" har Nasjonalbiblioteket som mål å digitalisere alt som er utgitt i Norge på 1900-tallet. For å få dette til betales det en sum per digitalisert side til Kopinor, som ivaretar rettigheshavernes interesser. Enkelte bøker har i senere tid blitt trukket fra "Bokhylla" av ulike grunner, men de aller fleste utgivelsene kan man i dag søke opp digitalt.

Les mer …

Du vet det kanskje ikke, men en av dine slektninger døde helt sikkert av Paralysis cordis. Når man leter gjennom kirkebøkene etter en slektnings dødfall får vi av og til oppgitt dødsårsaken. Desverre er ofte dødsårsaken som er oppgitt noe vi ikke bruker i dagligtale i dag og det kan være vanskelig å forstå hva de egentlige døde av.

Kjell Arne Brudvik har en imponerende slektsside hvor han blant annet bruker det nettbaserte slektsprogrammet TNG. Her har han i tillegg til informasjon samlet en del spennende materiell som gjør siden hans interessant også for de som ikke nødvendigvis finner slektninger i databasen hans. 

Oversikten over "Latineske ord og uttrykk på dødsårsaker" er en gullgruve for deg som klør deg selv i hodet og tenker "Jeg ser det står en dødsårsak i kirkeboka, men hva betyr den egentlig?". 

Hele 683 latinske ord og uttrykk er i skrivende stund samlet i oversikten som har sin opprinnelse i en oversikt fra Tomas Ahlbeck fra Sverige. Listen fra Ahlbeck finnes ikke lenger på nett, men Brudvik fikk lagret den før den forsvant og har i ettertid bygget på den slik at den i dag har blitt en enda større oversikt. 

Som følge av at listen har sin opprinnelse i sverige er de fleste dødsårsakene på latin kun oversatt til svensk, men heldigvis er svensk et språk de fleste nordmenn også behersker. 

Har du en slektning som ikke spiste nok grønnsaker kan det være at han eller hun døde av "Scorbutus" også bedre kjent somskjørbuk. Står det "Pneumonia" som dødsårsak var nok Lungebetennelse grunnen. 

For at du ikke skal glemme den, har vi også lagt en lenke til Brudviks oversikt i Kildeguiden.

Og dersom du lurer så er Paralysis cordis i dag bedre kjent som hjerteinfarkt.

Årets svenske slektsforskerdager går av stabelen 20.-21. august i Umeå. Dagene blir arrangert hvert eneste år på ulike plasser i Sverige, organisert av sveriges slektsforskerforbund. 

Slektsforskning er for mange jakten på en svunnen tid og interessen lokker gamle som unge, rutinerte som nybegynnere. Nysgjerrigheten til å vite mer om de generasjonene som har gått på denne kloden før oss er drivkraften for mange, om ikke alle?

Sveriges slektsforskerforbund opplever at interessen for slektsforskning i Sverige er større en noensinne. 

Temaet for årets slektsforskerdager i Sverige er "Fjällen, sokgarna, älvarna och människorna", et tema som like gjerne kunne vært på de norske slektsforskerdagene. 

Til dagene kommer blant annet Matthew Anderson fra USA, tidligere deltager i TV-programmet "Allt för Sverige". Skuespiller og TV-kjendis Pia johansson holder foredrag med tittelen "Är vi våra gener, eller är det för sent att ändra sig?"

De norske slektsforskerdagene arrangeres noe senere på året, 29. oktober.

Vi har alle de dagene hvor vi ikke kommer videre i slektsarbeidet, hvor forsvant han eller hun da vedkommende flyttet hjemmefra? Hvor og nå kan de ha giftet seg? Her er tre tips som kan hjelpe deg videre.

1. Fokuser på en type informasjon av gangen.
Du sitter kanskje på flere typer informasjon, både årstall, navn og steder. Hold fokuset på et spor av gangen og noter deg hvilke kilder du har lett gjennom - ingenting er mer irriterende enn å bruke dobbelt så mye tid fordi du har glemt hvilke kilder du har lett gjennom. 

Finner du annet av interesse, noter det ned og ta det en annen gang. 

Prøv å tenk kreativt rundt den informasjonen du har. Finner du ikke fødselsinformasjonen eller den er for utydelig skrevet? Prøv deg på innførselen til vedkommendes konfirmasjon, kan hende du finner et spor her eller navnet til faren tydeligere skrevet.

2. Nettet er mer enn Digitalarkivet
Prøv deg på flere baser, kanskje finner du personen hos Nasjonalbiblioteket som jobber med å digitalisere alt og indeksere (gjøre søkbart) dette materialet. Oppsøker du et bibliotek vil du også få tilgang til avisene som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, bøkene er tilgjengelig i hele Norge, nyere aviser får man kun se digitalt på norske bibliotek.

Slekt1 har også en stor oversikt over slekter som er omtalt i egne bøker og artikler, er ikke boka eller artikkelen digitalisert kan høyst sannsynligvis ditt lokale bibliotek skaffe den for deg.

DIS-Norge har en stor oversikt over Gravminner i Norge. Her kan du finne informasjonen som står skrevet på vedkommende gravstøtte, m.m. Og er du heldig har en representant for DIS-Norge også fotografert gravstøtten. Døde personen i utlandet kan BillionGraves være et lurt sted å sjekke ut. 

3. Besøk det lokale slektshistorielaget.
Her finner du mange slekts-interesserte på samme sted, mange med veldig god kunnskap om det området din slektning bodde i. Kan hende de kjenner noen etterkommere?

Illustrasjonsbilde: Jacklee

Digitalt museum har som formål å gjøre de forskjellige museers samlinger lett tilgjengelig for publikum. Pga. plassmangel har store deler av disse samlingene tidligere dessverre bare eksistert i museenes arkiver, ute av rekkevidde for mulige interesserte.

Nå har KulturIT og Norsk Kulturråd utviklet dette nettstedet som stadig er under utvikling og kan kanskje også være et verktøy for deg?

Les mer …

Kristin Bonnevie har drevet Galleri Albin Upp på Briskeby i 34 år og nå utgir hun bok om både galleriet og bydelen Briskeby. Hun reddet det lille gamle, gule trehuset fra rivning, og har skapt et samlingshus og møtepunkt for mange av bydeles innbyggere og besøkende.

– Jeg blir 78 år i oktober og jeg har en jobb som holder meg våken! Det er fantastisk å holde på med noe som engasjerer meg sterkt, sier gallerieier Bonnevie, som er redaktør for boken Kull og kunst på Briskeby.

Les mer …

: Sarpsborg er sannsynligvis den eneste norske byen som er grunnlagt to ganger.

Først – som alle nå vet – av Olav Haraldsson i 1016, den andre gangen av enda en berømt konge, Karl III Johan den 9. august 1839.

Kanskje det er grunnlag for også å kalle Sarpsborg «Den andre byen»?

Les mer …

Tidligere i sommer kom vi i kontakt med tvillingene Pia og Guro. De driver bloggen og YouTube-kanalen NorwayTwins, der de skriver og lager videoer om alt de interesserer seg for - fra oppskrifter til sminke. Pia og Guro hadde lenge vært interesserte i slektsforskning, og vi inviterte dem til å prøve MyHeritage. Og resultatet? Det kan du se i denne videoen og blogginnlegget nedenfor!
Les mer …

I februar 1919 så blir han syk – og blir innlagt på sykehus i England. Den 1. mars 1919 blir det funnet at han har moderat influensaangrep. Den 19. mai 1919 – litt under et år etter at han ankom England blir han sluppet ut fra hæren, krigen var over 11. november 1918 – og hans tjeneste er ikke lenger nødvendig.

Han kommer tilbake til Amerika og begynner arbeidet med å komme seg i gang – og nå treffer han godt.

Les mer …

School Days in Old Photos Posted by Diane

September means schools are in session for another year of reading, writing and arithmetic. Today's students learn a lot more than the basic three subjects. Topics taught and student life bear little resemblance to your ancestor's school year.

It's a good thing many families documented school days in pictures. We can compare the pictures of the past with those taken today.

Les mer …

The following is a Plus Edition article written by and copyright by Dick Eastman. 

Remote meetings have become very popular in recent years and with good reason: holding online meetings with attendees in multiple locations saves a lot of time and money. Instead of having participants travel to one location, everyone can remain at home or in their offices and still attend, even if they are in different parts of the country or even in different parts of the world.

Les mer …

Vi kan redan nu avslöja att historieprofessorn Dick Harrison blir en av föredragshållarna. Inbokade är även bland andra DNA-experten Peter Sjölund och släktforskningsoraklet Ted Rosvall. – Även Niklas Hertzman från Arkiv Digital ska hålla föredrag, både på lördagen och söndagen, berättar Inger Gärdfors. Även flera lokala personligheter i Halmstad är inbokade som föreläsare, bland andra historikern Anders Bergenek. Hallands Släktforskarförening förväntar sig en stor uppslutning av intresserade släktforskare.

Les mer …

Hur var det i Umeå? – Det var intensiva dagar och vi är mycket nöjda med vad vi fått uppleva. Vi åkte till och med upp en dag i förväg. Dagarna gav inspiration inför vår verksamhet i höst och det var även värdefullt att skapa nya kontakter. Vi har fått många goda idéer och tankar. Var ni fler personer från Helsingborgs släktforskarförening? – Ja, förutom mig var det var Anita Larsson, Christina Nygren, Olle Svetoft och Helene Brågård samt Eri Larsson, som blev omvald i släktforskarförbundets styrelse.

Les mer …

En talsmand for efterforskerne, der har gennemsøgt et sted i den polske by Walbrzych i jagten på tog og tunnel, siger nu, at intet er fundet.

Efterforskningsholdet har brugt tungt graveudstyr og har gravet dybt på stedet, hvor beboerne siger, at toget og guldet skulle være gemt. Der er brugt jordgennemtrængende radarudstyr, men foreløbig har udgravningen været forgæves.

Les mer …

What’s in a name?

Turns out, it’s a demonstrably better user experience.

At least that was the case for the savvy consumer targeters at Ancestry.com, when they decided to make the shift from obligatory forms of programmatic retargeting -- you know, the kind that leads to banner blindness and, how shall we say, less-than-desirable user experiences.

Les mer …

Databasen är ett utdrag ur den Amerikanska folkräkningen 1940 (US Census 1940). Folkräkningen gjordes per den 1 april 1940 och utdraget är alla de personer som uppges vara födda i Sverige, (cirka 447 000 personer). Förutom uppgifter om namn, ålder, civilstånd så finns det så klart uppgifter om var personen bodde 1940. Det finns även information om var personen bodde den 1 april 1935.

För att använda registret krävs programvaran ArkivDigital 2.0 och att man har ett Allt-i-ett abonnemang.

Les mer …

Krig, skolstart och revolutioner.

Vad kan du om händelser, namn och företeelser kopplade till månaden augusti?

Vad vet du om månaden augusti?

Les mer …